Gleden ved å logge av : Uke 2

FAST-regelen – Kan du den?

Før fredags kveld visste jeg ikke engang at den eksisterte.

Jeg var midt i en Open CrossFit-konkurranse – kroppen jobbet på høygir, pulsen dundret, og alt handlet om styrke, utholdenhet og teknikk. Så skjedde det noe jeg aldri før hadde opplevd:

Jeg mistet all kontroll over venstre armen.

Jeg prøvde å løfte den. Ingenting. Jeg prøvde igjen. Fortsatt ingenting. Det var som om forbindelsen mellom hjernen og armen var kuttet.

Tankene raste. Hva skjer? Er dette alvorlig?

Etter konkurransen dro jeg rett til legevakta. Legene stilte spørsmål, gjorde tester – og det var der jeg lærte om FAST-regelen.

FAST-regelen – En livreddende regel

🧠 Face (Ansikt) – Hengende munnvik? Be personen smile.

💪 Arm (Arm) – Kan personen løfte begge armene samtidig? Én side kan være svak.

🗣 Speech (Tale) – Har personen utydelig eller rar tale?

⏳ Tid – Ring 113 umiddelbart hvis noen av disse symptomene er til stede.

Fast-regelen brukes for å avdekke hjerneslag i tide. Før denne kvelden hadde jeg aldri hørt om denne regelen. Aldri reflektert over hvordan vi kan avdekke hjerneslag i tide.

Heldigvis var det ikke et hjerneslag. Det viste seg å være en nervekompresjon – en midlertidig blokkering av signalene mellom hjernen og armen. En påminnelse om at selv midlertidige hindringer kan føles alvorlige hvis vi ikke forstår hva som skjer.

Men opplevelsen fikk meg til å reflektere: Hvor ofte skjer det samme med oppmerksomheten vår?

Når hjernen får en digital nervekompresjon

Akkurat som en nerve kan bli komprimert og midlertidig hindre kroppens bevegelse, kan den konstante strømmen av digitale stimuli komprimere hjernens evne til å fungere optimalt.

Når vi er alltid på, alltid tilgjengelige, alltid scroller, skjer det noe:

🧠 Våre mentale signaler blokkeres.

💪 Vi mister evnen til å styre tiden vår.

🗣 Samtaler blir kortere, erstattet av raske meldinger og varsler.

⏳ Tiden glipper gjennom fingrene våre, mens vi "bare skal sjekke noe".

Vi trenger pauser for å gjenopprette flyten – både fysisk og mentalt.

Den fredagen på CrossFit-konkurransen lærte jeg en viktig lekse. Da jeg mistet kontrollen over venstre armen, var det en akutt beskjed fra kroppen min.

Den sa ifra – og jeg lyttet.

Men hvor ofte ignorerer vi signaler fra kroppen?

Ikke bare når det gjelder helse, men også i hverdagen – spesielt når det kommer til digitalt stress.

Jeg innså at det som skjedde med armen min, har en parallell til det som skjer med hjernen vår når vi blir overeksponert for skjermer. Vi mister kontrollen over oppmerksomheten vår, akkurat som jeg mistet kontrollen over armen min.

Vi scroller uten å vite hvorfor, plukker opp mobilen som en refleks, og lar dopaminets sug styre oss.

Så jeg lagde en egen FAST-test for min digitale hygiene:

🧠 Face (Ansikt) – Føler jeg meg fraværende? Ser jeg opp fra skjermen og føler meg tom? Har jeg mistet interessen for det som skjer rundt meg?

💪 Arm (Arm) – Har jeg mistet grepet om tiden min? Hvor ofte sjekker jeg mobilen uten å vite hvorfor? Hvorfor føles det tungt å legge den fra seg?

🗣 Speech (Tale) – Kommuniserer jeg mindre uten mobilen? Blir samtaler avbrutt av varsler? Føles det rart å ha en lang samtale uten mobilen i nærheten?

⏳ Tid – Når var sist gang jeg bare var tilstede? Hvis jeg legger vekk mobilen, hvor lenge går det før jeg kjenner suget etter å sjekke den?

Vi tar signaler fra kroppen vår på alvor når noe dramatisk skjer – som når en arm plutselig slutter å fungere. Men hva med de små signalene hjernen vår sender oss hver dag?

Hvis vi ikke stopper opp og lytter, kan vi risikere en digital nervekompresjon – der hjernen vår blir så overstimulert at vi mister evnen til å være fullt tilstede i vårt eget liv.

To uker uten sosiale medier – En digital dekompresjon

Nå har det gått to uker uten sosiale medier på mobilen.

Og som alltid skjer det noe interessant:

Når “fast digital food” og dopaminservering forsvinner, mister mobilen sin makt.

Jeg har tegnet mer. Skrevet mer. Startet et heklingprosjekt sammen med datteren min.

Noe skjer når jeg tar tilbake kontrollen. Jeg begynner å velge aktivitetene mine bevisst. Jeg blir mer til stede.

Fredagen på konkurransen lærte jeg en ny regel for å oppdage hjerneslag.

Men jeg lærte også noe annet:

👉 Å lytte til kroppens signaler – både fysisk og digitalt.

👉 Å gi hjernen rom til å fungere, uten digitale blokkeringer.

👉 Å skape pauser som gir oss tilbake kontrollen over tiden vår.

Så, har du sjekket om du har en digital nervekompresjon?

⏳💙