Noen ganger lurer jeg på hvordan det er mulig at vi har gjort så store fremskritt innen teknologi, men når det kommer til relasjoner og dialog, virker det som om vi står på stedet hvil? Av og til føles det som om vi fortsatt kommuniserer som huleboere, klare til å slå ned enhver mening, i stedet for å møte hverandre med nysgjerrighet og åpenhet.
Vi snakker ofte om skolevegring og barn som blir utbrent av skolesystemet, men vi glemmer å trekke frem en av de mest verdifulle ressursene vi har som foreldre: god foreldredialog. Etter flere år med en utrettelig kamp for å finne riktig hjelp og forståelse for mitt barn, har jeg virkelig sett betydningen av å snakke sammen – med et åpent sinn og et ønske om å lytte.
Når barnet ditt sliter, enten på skolen eller i hverdagen, kan det føles som om du står alene i stormen. Isolasjonen vokser, frustrasjonen bygger seg opp, og det kan føles som om ingen andre virkelig forstår hva du går gjennom. Nettopp her viser behovet for en god dialog seg. Meldinger fra andre foreldre kan ofte oppleves som slag fra en usynlig klubbe – harde og dømmende. Jeg har blitt kalt alt fra «en dårlig mamma» til «ansvarsløs». Mange av disse foreldrene visste ikke hvor mange timer jeg hadde brukt på å prøve å forstå mitt eget barn, hvor mye tid jeg brukte på å lete etter informasjon, og hvor mange tårer jeg felte i ren fortvilelse.
Ofte forsøkte jeg å dele min sårbarhet med andre foreldre i håp om å finne støtte. Men jeg ble ofte møtt med avvisning, enten i form av stillhet eller kommentarer som: «Dette er ikke riktig sted for slike diskusjoner.» Men hvor skulle jeg gå da? Hvor finnes det et trygt rom for å dele erfaringer og få støtte uten frykt for å bli dømt? Nettopp dette viser hvor viktig en trygg foreldredialog kan være.
Når et barn sliter på skolen, går det ofte ut over andre barn, og konflikter oppstår. Vi har da to uskyldige parter: På den ene siden et barn som strever og kanskje viser frustrasjon på en uheldig måte, og på den andre siden et barn som bare var på feil sted til feil tid. Begge barna er uskyldige, men begge blir ofre for et system som ikke alltid klarer å ivareta mestring, tilhørighet og selvfølelse.
Men så skjer det noe magisk når vi foreldre våger å møtes uten fordommer og antagelser. Jeg var heldig å møte foreldre som ikke var ute etter å “slå med klubben”, men som stilte spørsmål, lyttet, og som virkelig ønsket å forstå. Disse foreldrene spurte: «Hva kan vi gjøre sammen for å støtte barna våre?» Sammen skapte vi et trygt rom for ekte dialog, og plutselig ble konfliktene lettere å løse. Barna våre lærte å håndtere uenigheter med respekt, og vi som voksne lærte å samarbeide – ikke motarbeide hverandre.
Dette er essensen av god foreldredialog. Vi viser barna våre hvordan man løser konflikter, hvordan man setter grenser med omsorg, og hvordan vi møter andre med nysgjerrighet og empati.
Så min oppfordring til deg er enkel: Hvis barnet ditt har det vanskelig på grunn av et annet barn, ta kontakt med de andre foreldrene. Men gjør det med et åpent sinn, uten fordommer, og med et ønske om å forstå. Jeg kan nesten garantere at du vil høre en historie som gir deg et nytt perspektiv.
Og hvis du selv har et barn som sliter og ofte havner i konflikter, møt barnet ditt med samme undrende blikk. Skulle du få en telefon fra en annen forelder som er opprørt, prøv å lytte med hjertet før du svarer.
Når systemet svikter, og det føles som om ingen andre forstår, kan vi som foreldre støtte hverandre. God foreldredialog er en gave vi gir både oss selv og barna våre. Den viser hvordan vi kan skape fellesskap bygget på forståelse og empati.
Min lærdom er å fortsette å trene på å gi dem denne gaven – hver dag.
Comentários